Forfatterinstruksjoner


Husk:

– Elektroniske portrettbilder av alle forfattere.
– Forfatternavn og arbeidssted på alle forfattere og mailadresse til førsteforfatter.
– Ingress, 3-4 setninger.
– Prøv å lage subheadinger, som gjør artikkelen mer lesbar.
– Bilder/tabeller/illustrasjoner/figurer bes sendt som separate vedlegg. Husk tilhørende tekst.
– Vi ønsker bilder og illustrasjoner. Angi hvor i teksten disse skal plasseres og send med bildetekst. Er disse publisert annet sted, må referanse angis, og tillatelse må innhentes og angis.

Bilder bør være jpg filer med god oppløsning. Normalt vil bilder tatt med digitalt kamera med minst 4 megapixler gi god kvalitet.

Litteraturhenvisninger, maksimalt 20, nummereres i den rekkefølge de angis i manuskriptteksten og skrives i Vancouver-stil, men med bare de tre første forfatterne. Dersom artikkelen har mer en tre forfattere listes de tre første etterfulgt av ”et al”. Forfatternes etternavn skrives først, deretter initialer (for og mellomnavn), forfatterne skilles ved komma og punktum settes etter siste forfatters initialer evt. etter ”et al”. Punktum brukes også etter tittel på artikkelen. Journalnavn forkortes som angitt i Pubmed, liste over forkortelser finnes i LinkOut Journals. Etter journalforkortelsen følger et mellomrom, årstall for publikasjonen, et semikolon, volum nummer, et kolon og sidetall. Overflødige sidetall fjernes, som vist i eksempelet 1989;49:483-88. Personlige meddelelser (inkludert fullt navn og årstall) og produkt informasjon skal ikke stå i referanselisten men refereres i manuskriptteksten. Hvis det er mer enn 20 referanser, må forfatteren velge ut de 20 viktigste som skal stå i bladet. De øvrige skal nummereres kronologisk i teksten, men leserne må kontakte forfatteren for å få dem.

PhD-beskrivelser
Tekster som beskriver doktorgradsavhandlinger kan ha maksimalt 1250 ord, maksimalt 4 figurer og ikke flere enn 10 referanser.


Eksempler på referanser:

  1. Journalartikkel med inntil tre forfattere:
    Vermeersch P, Mariën G, Bossuyt X. A case of pseudoparaproteinemia on capillary zone electrophoresis caused by geloplasma. Clin Chem 2006;52:2309-11.
  2. Journalartikkel med mer enn tre forfattere:
    Fiechtner M, Ramp J, England B, et al. Affinity binding assay of glycohemoglobin by two-dimensional centrifugation referenced to hemoglobin Alc. Clin Chem 1992;38:2372–9.
  3. Abstrakt:
    Hortin GL, King C, Kopp J. Quantification of rhesus monkey albumin with assays for human microalbumin [Abstract]. Clin Chem 2000;46:A140-1.
  4. Bokkapitler:
    Rifai N, Warnick GR. Lipids, lipoproteins, apolipoproteins, and other cardiovascular risk factors. In: Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE, eds. Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. 4th Ed. St. Louis: Elsevier Saunders 2006:903-81.
  5. 5.PhD-teser:
    Haughton MA. Immunonephelometric measurement of vitamin D binding protein [MAppSci thesis]. Sydney, Australia: University of Technology, 1989:87pp.
  6. On-line publisert artikkel som ennå ikke er trykket:
    Milbury CA, Li J, Makrigiorgos GM. PCR-based methods for the enrichment of minority alleles and mutations. [Epub ahead of print] Clin Chem February 6, 2009 as doi:10.1373/clinchem.2008.113035.
  7. Supplement:
    Castelli WP. Lipids, risk factors and ischaemic heart disease. Atherosclerosis 1996;124 Suppl:S1-9.
  8. Internettkilde:
    American Association for Clinical Chemistry. AACC continuing education. http://www.aacc.org/development/ce/pages/default.aspx# (Tilgjengelig Mars 2012).

Eventuelle interessekonflikter til temaet bes oppgitt.

Artikkel med bilder, figurer/bilder og eventuelt en veiledning kan sendes til de nasjonale redaktører.